Kalibrering for klinisk registrering av periodontal status

Målet med å registrere en periodontal status er å registrere recesjon, lommedybde og festenivå på seks punkter per tann eller implantat med millimeterpresisjon. For alle målinger utført med periodontalsonde rundes verdiene oppover.

1. Gingivalrand, lommedybde og festenivå

Ved hvert målepunkt måles verdien for "Gingivalrand" først, etterfulgt av "Lommedybde". Verdien for "Festenivå" beregnes automatisk i programmet og vises grafisk med en blå linje.

Den første verdien "Gingivalrand" er millimeteravstanden fra den kliniske tannkjøttkanten til et referansepunkt, som emalje-sementgrensen. Hvis en eksisterende krone- eller fyllingskant ligger maksimalt 3 mm apikalt for den opprinnelige emalje-sementgrensen, brukes disse som referansepunkter. Ellers velges et virtuelt referansepunkt på nivå med den opprinnelige emalje-sementgrensen.

Den andre verdien "Lommedybde" er millimeteravstanden fra den kliniske tannkjøttkanten til bunnen av tannkjøttlommen eller den periodontale lommen.

Den tredje verdien "Festenivå" beregnes av programmet for hvert punkt etter følgende formel:

Festenivå (mm) = Lommedybde (mm) – Gingivalrand (mm)

Friskt parodontium

I et friskt parodontium ligger emalje-sementgrensen under tannkjøttkanten og rett over festenivået (ikke noe festetap).

Verdiene for "Gingivalrand" 1 og "Lommedybde" 2 er identiske i dette tilfellet.

Beregning av festenivået i figuren over er:

Festenivå 0mm = Lommedybde 2mm – Gingivalrand 2mm

Friskt peri-implantatvev

I friskt peri-implantatvev ligger kanten på suprastrukturen litt under peri-implantat-mucosa (ikke noe alveolært bentap).

Beregning av alveolært bennivå (festenivå) i figuren over er:

Alveolært bennivå 2mm = Lommedybde 3mm – Gingivalrand 1mm

Hyperplastisk parodontium (overvekst)

I et hyperplastisk parodontium kan emalje-sementgrensen ligge langt under tannkjøttkanten (>3mm), men fortsatt rett over festenivået (ikke noe festetap).

Verdiene for "Gingivalrand" 1 og "Lommedybde" 2 er også her identiske.

Beregning av festenivået i figuren over er:

Festenivå 0mm = Lommedybde 5mm – Gingivalrand 5mm

Merk: Lommer med lommedybder på 4 mm eller mer uten festetap kalles pseudolommer.

Friskt peri-implantatvev i estetisk sone

I friskt peri-implantatvev i den estetiske sonen ligger kanten på suprastrukturen dypere under peri-implantat-mucosa (ikke noe alveolært bentap).

Beregning av alveolært bennivå (festenivå) i figuren over er:

Alveolært bennivå 2mm = Lommedybde 5mm – Gingivalrand 3mm

Periodontal lomme

I et sykt parodontium kan emalje-sementgrensen ligge over eller under tannkjøttkanten. Avstanden fra tannkjøttkanten til bunnen av lommen registreres som lommedybde 2.

Beregning av festenivået i figuren over er:

Festenivå 5mm = Lommedybde 7mm – Gingivalrand 2mm

Merk: Lommer på 4 mm eller mer som gjenstår etter fullført periodontalbehandling kalles restlommer.

Peri-implantatlomme

I peri-implantatvev med bentap kan kanten på suprastrukturen ligge litt under eller over peri-implantat-mucosa. Avstanden fra kanten av mucosa til bunnen av lommen registreres som lommedybde 2.

Beregning av alveolært bennivå (festenivå) i figuren over er:

Alveolært bennivå 6mm = Lommedybde 7mm – Gingivalrand 1mm

Gingival recesjon

Ved gingival recesjon ligger tannkjøttkanten apikalt for emalje-sementgrensen. Den målte verdien for "Gingivalrand" 1 oppgis da med et minustegn.

Beregning av festenivået i figuren over er:

Festenivå 6mm = Lommedybde 2mm – Gingivalrand -4mm

Peri-implantatrecesjon

Ved peri-implantatrecesjon ligger kanten på mucosa apikalt for kanten på suprastrukturen. Den målte verdien for "Gingivalrand" 1 oppgis da med et minustegn.

Beregning av alveolært bennivå (festenivå) i figuren over er:

Alveolært bennivå 4mm = Lommedybde 2mm – Margo Mucosae -2mm

Seks målepunkter per tann eller implantat

Avgjørende for registrering av alle parodontale mål er valget av de riktige seks punktene rundt tannen eller implantatet. For dette formålet betraktes tannen fra tyggeflaten og deles i 6 seksjoner. For hver av disse seksjonene måles punktet med den dypeste lommedybden.

Vinkling av periodontalsonden

Ved måling av lommedybde føres sonden apikalt langs tannoverflaten. Den kan tiltes i mesio-distal akse A eller B, mens den bukkalt-orale retningen må holdes parallell med tannens lengdeakse.

2. Furkasjonsinvolvering

Furkasjonene på molarer og første premolarer i overkjeven undersøkes med en furkasjonssonde. Den horisontale komponenten av penetrasjonsdybden deles inn i grad 0–3 (Hamp et al., 1975).

Grad 0 Furkasjonsinngang ikke påvisbar

Grad 1 Furkasjon påvisbar, horisontal måling ≤3mm

Grad 2 Furkasjon påvisbar, horisontal måling >3mm

Grad 3 Furkasjon åpen tvers igjennom

3. Tannmobilitet

Mobiliteten til alle eksisterende tenner måles bidigitalt og deles inn i grad 0–3 (Miller, 1950).

Grad 0 Fysiologisk mobilitet

Grad 1 Økt mobilitet opp til 1mm horisontalt

Grad 2 Økt mobilitet mer enn 1mm horisontalt

Grad 3 Alvorlig mobilitet i vertikal retning

Litteratur

Miller S. C., Textbook of Periodontia, 3. utgave, The Blakiston Co., Philadelphia og Toronto, 1950.

Hamp S. E., Nyman S., Lindhe J., Periodontal treatment of multirooted teeth. Results after 5 years. J. Clin. Periodontol. 1975;2:126–135.